Vi står overfor en av menneskehetens største utfordringer: Overgangen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Det mangler ikke engasjement, men lønnsomme bærekraftstiltak.
FNs klimapanel varsler i sin nyeste rapport at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med 1,1 grader celsius siden førindustriell tid, og at klimaendringene akselererer. Varsellampene blinker rødt, og stadig flere virksomheter arbeider med hvordan de kan ta sitt ansvar for at vi sammen skal nå verdens bærekraftsmål. Men det er ikke nødvendigvis de mest engasjerte og motiverte virksomhetene som har kommet lengst i dette arbeidet, men de som har gjort bærekraft lønnsomt.
En lønnsom strategi
Denne høsten har Sopra Steria gjennomført en studie hvor vi kartla hvordan 54 norske virksomheter ligger an i sitt bærekraftsarbeid, spesielt innen klima. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hva de som har lykkes gjør, og hva andre virksomheter kan lære av det. De virksomhetene som var langt unna å nå bærekraftmålene sine i studien, var de som hadde en separat bærekraftstrategi og en tiltaksplan som ikke var godt integrert med andre aktiviteter.
For disse virksomhetene var bærekraftsarbeidet altså mer frikoblet fra resten av driften. På tross av engasjement og god motivasjon, lykkes virksomhetene i liten grad med denne tilnærmingen. For skal bærekraftsarbeidet overleve og gi gevinster over tid, må det være lønnsomt for virksomheten. De som hadde kommet lengst og lykkes mest er de som har bærekraft integrert i virksomhetsstrategien. Lønnsomhet kan oppnås på mange måter, som tilgang til «grønn kapital», bedret renommé, at bedriften blir en mer attraktiv arbeidsgiver, sparte kostnader gjennom energieffektiviseringstiltak og lignende.
Digitale verktøy
I studien har de fleste virksomhetene vært enige om at digital teknologi er et av de viktigste virkemidlene vi har for å lykkes med bærekraft. De virksomhetene som bruker digitale løsninger som verktøy, rapporterer også om de største bærekraftsgevinstene. Digitalisering kan eksempelvis brukes til å gjøre informasjon tilgjengelig for alle, og tilrettelegge for samarbeid. Videre kan digitalisering fungere som en katalysator for bærekraftsarbeidet, gjennom å øke innsikt, synliggjøre ineffektivitet og muligheter for forbedringer av både produkter og prosesser. Et eksempel fra vår undersøkelse var en virksomhet innen bygg og entreprise som brukte droner med termokamera for å avsløre fuktlekkasje i takkonstruksjoner. Resultatet var at taket ble tekket på nytt, noe som resulterte i en nedgang på 47 prosent i energibruk til oppvarming av bygget.
Kultur for bærekraft
De virksomheter som har blitt mer lønnsomme og bærekraftige i vår studie, har også bygget en kultur for bærekraft. Å skape en bærekraftskultur er viktig for at organisasjonen skal jobbe sammen for å nå målene som er satt. Ansatte må vite at de jobber i en virksomhet med høye mål for bærekraft, og de må få de virkemidlene, kunnskapen og beslutningsmyndigheten de trenger for å kunne bidra inn mot målene. Kulturen og målene må forankres i toppledelsen, som bør gå foran som gode eksempler. Dersom bærekraftstiltakene er lønnsomme, ser vi at solid forankring i toppledelsen er lettere å oppnå.
En kultur for bærekraft har ikke bare betydning i bedriftens «indre økosystem», men er etter vår vurdering også en sterk driver for å få til endringer utover i virksomhetens verdikjede. Eksempelvis ved at den som forhandler kontrakter med leverandører og andre forretningspartnere, tar like mye hensyn til kostnader og strenge miljøreguleringer.
Vi heier selvsagt på engasjement og god motivasjon, men skal vi levere på alle punktene vi ble enige om i Glasgow, må norske virksomheter også gjøre sitt. Det ser vi at man lykkes best med dersom bedriftene gjør bærekraft lønnsomt.
Innlegget ble først publisert 8.12.2021 på Fremtidens næringsliv.
Medforfatter er tidligere ansatt i Sopra Steria Lillian Røstad.